Skogen 2022

SKOGEN

27.08 – 25.09

Åtte kunstnere er invitert til å utvikle større kunstverk med utgangspunkt i skogsområdene rundt Kongsvinger. 

Åpningstider for utstillingen: lørdag og søndag 27.08-25.09 kl. 12.00-16.00

SETRA OG ÅA – NÆRINGSVEG OG EVENTYR
et kåseri om seterdrift og tømmerfløting i regionen
av Ola B Storbråten, Konservator i kulturlandskap og Museumsleder for Odalstunet
Tirsdag 20. september kl 19.00 i Aamodtgården. Fri entré

Litt om Skogen:

Det er skogen som dominerer landskapet rundt Kongsvinger, med Finnskogen lengst i øst. Skogen er trær og dyreliv, den gir oss mat, medisiner, ved og byggematerialer. Den er lukt, smak, lyd og farger. Skogen er historie og historier.  Finnskogen strekker seg over et sammenhengende område langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige. Dette «grenseløse» skogsområdet har en lang og spennende historie helt fra steinalderen. Områdene har navn etter de finske innvandrerne, skogfinner, som bosatte seg her på 15 og 1600-tallet. Skogen har vært en viktig ressurs for Kongsvinger gjennom trelastindustri; tømmerhogst, sagbruk og fløting. Jordbruk og trelastindustri gjorde mange bønder rike på Kongsvinger. Det tiltrakk seg ikke bare «forretningsfolk», men også kulturpersonligheter som Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson. Eidskog og Kongsvingers store dikter Hans Børli, var både tømmerhogger og poet. For skogen er jo ikke bare tømmer og levebrød, skogen er mytologi, sagn, legender og eventyr. Skogen er et sted å gå seg vill, farer som truer, den er vår underbevissthet, vår angst. Den representerer kanskje det vi ikke helt forstår? Skogen er også friluftsområde, kontemplasjon, og den er stressdempende. Vår planet er helt avhengig av skogen, den er som en kjempestor klimaventil. Hvert år bindes og lagres mer enn 26 millioner tonn CO2 i skog, noe som tilsvarer 60% av Norges totale klimagassutslipp. Et aktivt og bærekraftig skogbruk er faktisk et av de beste tiltakene for å redusere mengden skadelige klimagasser i atmosfæren. Den siste utstillingen i Kongsvingertrilogien vandrer dypt inn i skogen. Hvordan har skogen påvirket oss historisk, økonomisk, sosialpolitisk og kulturelt? Hva betyr skogen for oss, for Kongsvinger i dag? Hvordan kan vi best ta vare på den? Finnes det ennå noen ufortalte historier om skogen?

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, Innlandet fylkeskommune, Kongsvinger kommune og Norske kunstforeninger

Kongsvingertrilogien:

Festningen (2019), Elva (2021) og Skogen (2022) er en utstillingstrilogi kuratert av Helga-Marie Nordby for Kongsvinger kunstforening i og rundt Kongsvinger by. Utstillingene tar avsats geografisk og historisk i Kongsvinger og motivasjonen for trilogien er å se med nye øyne på tre sterke identitetsmarkører for byen: Kongsvinger festning, Glomma og skogen. Dette er størrelser som har vært helt grunnleggende for utviklingen av Kongsvinger og områdene rundt politisk, økonomisk og kulturelt. Prosjektet som helhet ønsker å stimulere til møter mellom samtidskunst/kunstnere og lokalsamfunn, og skape ny refleksjon rundt velkjente steder, forholdet mellom det lokale og verden rundt, stedets historie og samfunnsendringer. Utstillingene foregår inne og ute, på flere forskjellige steder rundt i Kongsvinger.

Til Skogen den tredje og siste utstillingen i trilogien har kurator invitert åtte kunstnere til å utvikle større kunstverk med utgangspunkt i skogsområdene rundt Kongsvinger. Kunstnernes prosjekter presenteres i Kongsvinger kunstforening, i en rekke historiske tømmerbygninger som ligger i en akse mellom kunstforeningen og Kongsvinger museum, og i skogholtet rundt Kongsvinger festning (Festningsskogen). 

Kunstneromtaler

Elin Már Øyen Vister
i samarbeid med Knut Mastad (kunsthåndverk og knivkunst)
Lokasjon: Kongsvinger Kunstforening (Aamodtgården)
Hva: Flerkanals lydinstallasjon, objekter i tre, kunsthåndverk
Tittel: Av skog e vi kommen (2022)

Elin Már arbeider med feltopptak, installasjon, komposisjon, performance og skulptur, og er opptatt av lytting som en kunstnerisk praksis, gjennom måter å komponere, sanse og oppleve verden på. Hen har selv tilknytning til Hedmark, Odalen og skogene der, og det er sin egen slektshistorie på farssiden hen har tatt utgangspunkt i for å utvikle installasjonen i Aamodtgården Av skog e vi kommen:

Lydverket Av skog e vi kommen er mikset stedspesifikt i åtte kanaler på Aamodtgården, og vever sammen Elin Márs feltopptak fra slektsområder i Nord og Sør-Odal, og samtaler med de eldste i slekten, musikk og arkivlyd. 

Det minste gallerirommet er dedikert til knivmaker og kunsthåndverker Knut Mastad, hvor Elin Már har valgt ut kniver, kopper, kar og ulike kuriosa fra hans samling. Knut Mastad er brorsønnen til Elin Márs oldefar fra Disi, Carl Adolf Mastad. Flere av valse-låtene som dukker opp i verket er komponert av Knut og for anledningen innspilt med Frode Haltli på trekkspill.

Medvirkende:
Erling Tømterud, informant (Tømterud, Sør-Odal)
Knut Mastad, informant (Disenå, Sør-Odal)
Hanna Mastad, informant (Disenå, Sør-Odal), oppvokst i Langvasslia (Nes)
Karl Arne Brustad – håndverker (Kroksrud)
Lina Salomonsen Sjølie (Skogfinne og Lofoting), vokal, kunnskap om skogfinner og slektsgranskning
Frode Haltli, trekkspill
Roar Lishaugen, litteraturviter (historia om Sigfredstorpet, Odalen Finnskog)
Elin Már Øyen Vister, vokal, tekst, feltopptak og diverse lyd.

////////////

under bjørketreet
lyttende
livet
sitrende
svalene
i lufta 
briljerer
blafrende irrgrønne 
hengebjørk blader
brudesløret
og solstrålene
glitrende
i mellomrommene

Jeg og søstra mi gynger
på bjørkegreiner
mor sola kviler
blømende
glødende
over horisonten
hjertene bankende

adjø varme sommerdag

Elgen stiger lydløst
ut av skyggene
over fuktige enger
inn i tussmørket
vår store venn
gjem kalvene dine 
når høsten kommer

hva søker jeg 
i skogkanten
ved bredden av innsjøer 
langs grusveier
over engene
oppover i seter og torpskogen

de som ber meg om å bli

vinger, klover, poter, føtter
over mose, lav og gress
gjeller i ferskvann

(tekstutdrag fra Fra skog e vi kommen)

Elin Már Øyen Vister har en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hen er basert på Røst i Lofoten.

Elin Már Øyen Vister

Joakim Blattmann 
Lokasjon: Festningsskogen og Kornmagasinet 
Tittel: skogbunn og tre (2022) – Festningsskogen 
Hva: Stedsspesifikk generativ lydinstallasjon
Tittel: bol (2022) – Kornmagasinet 
Hva: Lydinstallasjon 

Joakim Blattmanns arbeider realiseres som skulpturelle lydinstallasjoner, audiovisuelle verk, komposisjoner og konserter.  Han er opptatt av hvordan lyd skaper forbindelser mellom mennesker og deres miljø, og arbeider ofte med lydmiljøer som er vanskelig tilgjengelig for menneskehørselen. Akustisk økologi, feltopptak og gjenstanders iboende akustiske egenskaper er tilbakevendende temaer. 

Til Skogen har han utviklet to stedsspesifikke lydinstallasjoner, en for Kornmagasinet og en for Festningsskogen.  

I sistnevnte arbeid har han gjennom våren og sommeren dokumentert lydlig informasjon i Festningsskogens røtter, trær, jord og mose. I utstillingsperioden registreres bio-elektriske signaler i skogens vegetasjon som styrer hvordan lydopptakene spilles av. Disse signalene avgjør intensiteten og variasjonen i lydarbeidet.  

Lydinstallasjonen bol i Kornmagasinet tar utgangspunkt i lyd tatt opp fra innsiden av vepsebol funnet i bygget. 

Blattmann arbeider i disse verkene med en akustisk mikroverden hvor han forstørrer og fremhever et skjult lydmateriale, og dokumenterer kompleksiteten i den lydlige informasjonen vi omgir oss med. 

Joakim Blattmann har en Master i billedkunst fra Kunstakademiet i Trondheim. Han bor og arbeider i Oslo.

Joakim Blattmann

Gunvor Nervold Antonsen 
Lokasjon: Kornmagasinet
Hva: Video, 2-kanals film, 18 min
Tittel: Vindfall (2022)
Hva: Tekstilmontasje, monotypi på lerret, papir og tre, 657×365 cm 
Tittel: Vinter (2018)

Hva: Skulpturer, pigment på tre, variable størrelser
Tittel: Her, Iver! (2018)

Gunvor arbeider i et bredt spekter av materialer, og forener tekstilmontasje, treskulptur, maleri, lyd og historiske objekter i materielle og romlige komposisjoner. Verkene hennes har et rått og direkte uttrykk, der den tette dialogen med materialet er en essensiell del av prosessen. Installasjonene hennes rommer motsetninger mellom skapelseskraft og ødeleggelse, mellom menneske, kunnskap, natur og kultur. Installasjonene kan også leses som en kritikk av den verdiskalaen dagens økonomiske modell måler arbeid etter, og konsekvensen av ensretting av samfunn, verdivalg og livsrytmer. Motiver og historier knyttet til skogen og menneskets kultivering og bruk av skogen, er tilbakevendende motiver for Gunvor. 

Til Skogen har Gunvor utviklet en romlig installasjon som inkluderer et nytt tokanals videoverk med tittel Vindfall. I fugleperspektiv ser vi en mann, skogsarbeideren, manuelt skjære løs vindfall, for å gi skogsmaskinen lettere tilgang til å rydde opp etter ødeleggelser fra stormvær. Med milde vintre, jord uten frost, og skog nesten uten snødekke og uten isens holdende funksjon, står trærne sårbare for rotvelt, og knekk av vindkast. Stormen som 19. november 2021 rammet Sørøst-Norge, blåste ned rundt 1,7 mill. m3 skog, og gikk inn i rekken av seneste års hardere og hyppigere stormer. På få timer denne dagen blåste også hele skogen til kunstnerens samboer ned. En skjøttet bestand av gran- og furuskog, forvaltet med tanke på neste generasjons verdiuttak, måtte hentes ut. 

Filmen kan sees som et tidsbilde på sårbarheten klimasituasjonen skaper for naturen og mennesket, og som et bilde på det lille menneskets krevende og umulige oppgave i å rydde opp i egne menneskeskapte problemer.

Gunvor Nervold Antonsen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthochschule Berlin Weissensee og Universitetet i Oslo. Hun bor og arbeider i Rollag i Numedal.

Gunvor Nervold Antonsen

Janicke Schønning 
Lokasjon: Festningsskogen
Hva: Maleri, skilt og skulpturer

Titler: 
Natursti skilt: (Jeg var her) 1-3, tusj på papir i tjæret skiltramme av treverk (2022)
Natursti totem: Blodmåne (oktober), vindfelt granstokk, barkbille spor, bivoks, oljemaling (2021)
Natursti totem: Ulvemelk (sopp), vindfelt granstokk, barkbille spor, bivoks, oljemaling (2021)
Natursti totem: Svedjemåne (april), vindfelt og svidd granstokk, barkbille spor, bivoks, oljemaling (2022)
Natursti totem: Blærestarr (rødlistet sivart), vindfelt granstokk, barkbille spor, bivoks, oljemaling (2021)
Natursti totem: Ulvemåne (januar), vindfelt granstokk, barkbille spor, bivoks, oljemaling (2022)
Blå sti, installasjon med lerretsbånd på trestammer (2022)

Janicke er basert i Sørkedalen i Nordmarka utenfor Oslo. I 2010 flyttet hun sin atelierpraksis ut i skogen. Med tusj og gouache på papir utforsker hun skogen i et stort spenn av uttrykk, fra beskrivelser, abstraksjoner og avtrykk gjennom alle årstider. Nedbør, temperatur og skogens kryp setter spor i bildene. Flere nye arbeider tar form av stedsspesifikke maleri-installasjoner i samspill med skogen der ulike materialer blir benyttet. Schønning flyttet i en periode sitt atelier til Festningsskogen hvor hun har utvikle en annerledes natursti med sine egne kunstverk blant trærne. Overordnet sett kretser Schønnings arbeider rundt spørsmål om tilhørighet med naturen, og naturens betydning for individet på et personlig, eksistensielt plan. De siste årene har naturvern, og skogvern spesielt, vokst frem som et viktig tema for kunstneren.

Janicke Schønning har en Master fra Kunsthøgskolen i Oslo og en BA i Fine Art fra Central St. Martins College of Art and Design i London. Hun bor og arbeider i Maridalen i Oslo.

Janicke Schønning

Ellen Henriette Suhrke
Lokasjon:
Kornmagasinet
Hva:
Fotografier 60 x 75 cm

Tittel: Planter og tradisjon (2022)

  1. Svedjerug, reintrodusert (Karlstorpet)
  2. Våtmarksoppsats til Åsta (Leiråker)
  3. Arrangement for myrull, ballblom, blåbær, svedjerug og fjær
  4. Arrangement for svedjerug, ballblom, myrull, furunål og multe

Ellen Henriettes kunstneriske praksis kan beskrives som meditasjoner over natur og kultur, hvor menneskets forhold til sine omgivelser står sentralt. Hvert arbeid er basert på grundig planlegging og bakgrunnsstudier, men etterlater også rom for det poetiske og uventede. Hun er interessert i møtet mellom det synlige og usynlige, noe som bl.a. har resultert i taktile omvisninger for blinde i Botanisk hage i Oslo og på Nasjonalmuseet. I flere tidligere prosjekter har hun kartlagt forvillede dyre- og plantearter som har etablert seg i nye omgivelser ved menneskers hjelp. Til Skogen har hun utviklet et nytt fotoarbeid som portretterer planter med en spesiell tilknytning til Finnskogen. I arbeidet tar plantene form av skulpturer som plasseres i ulike miljøer, som i forfatteren Åsta Holths hjem på Leiråker. 

Et gjentagende motiv i serien er svedjerug, en vekst som ble introdusert til Norge fra Finland under migrasjonen på 1600-tallet, og som har vært en viktig kulturbærer for Finnskogen. Plantematerialet i fotoserien er funnet i et skogsområde i nærheten av Svullrya, Finnskogen. Unntaket er svedjerugen, som er hentet fra Vestre Aschim Gård på Gran. Denne rugen stammer imidlertid fra syv korn som ble funnet av Per Martin Tvengsberg i en rie på Finnskogen på 1970-tallet, etter at man i en periode hadde regnet svedjerug som en tapt kornsort i Norge. 

Ellen Henriette Suhrke har en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun bor og arbeider i Oslo.

Ellen Henriette Suhrke

Hans Kristian Borchgrevink Hansen 
Lokasjon: Kornmagasinet
Hva: Video, 30 min.
Tittel: Mot skogen (2022)

For Hans Kristian fungerer de umiddelbare omgivelsene som et utømmelig arkiv hvor ingenting er for lite eller unnselig til å spille hovedrollen. Gjennom film, bøker, skulptur og tegning nærleser han det vi andre ofte overser.

Til Skogen har han produsert en ny film med utgangspunkt i det fraflyttede torpet Halvortjernsberget på Grue Finnskog, som ligger inne i skogen ved vestbredden av sjøen Røgden. Halvortjernsberget heter på finsk Sarvimäki, etter ætten Sarvinen skal ha ryddet seg torp her. Her har det ligget fire boplasser: Negarn, Oppigarn, Vestgarn og Nystuen. Nå er det bare Negarn og Nystuen som ikke har falt helt sammen. Torpet var befolket helt frem til 1980-tallet, og man kan se det er et sted folk har lagt ned mye arbeid i, et sted hvor folk har strevet i mannsaldere, men som nå sakte forsvinner. Husene er i gradvis endring ettersom naturen, som i et par århundrer har vært holdt i sjakk, på ny fester grepet. En vegg blir skjev, en omreisende bande har stjålet Jøtulovnen, spiskammeret har fått et malerisk lag av grønn mose, reiret i vasken, skogen rykker inn i vindfanget.

Filmen Mot skogen uttrykker en omsorg for plassen og husene. Dokumentasjonen bevarer torpet og en skogfinsk småbrukskultur for ettertiden, samtidig som filmen forholder seg friere til sporene, historiene og de mulige framtidsscenarioer husene kan inneholde. 

Sinikka Langeland har komponert musikk til filmen.

Hans Kristian Borchgrevink Hansen har en Master fra Kunsthøgskolen i Bergen. Han bor og arbeider i Oslo

Hans Kristian Borchgrevink Hansen

Marthe Kampen
Lokasjon: Pumpehuset
Hva: Tekstil, ull på strie
Tittel: For alle de dagene som ikke skal komme igjen II (2020 – 2022) 

Marthe bor og arbeider på Kampen i Eidskog. Hennes praksis er prosessuell med fokus på uttrykk som tresnitt, maleri og tekstil, hvor ideen dikterer materialet. Til Skogen har hun utviklet et omfattende tekstilverk som har blitt til i tett dialog med hjemmemiljøet og familien på gården. Hun forteller: 

Som forelder og kunstner opplever man at tiden til å være på atelieret minsker. Man blir god til å finne smutthullene av tid når barnet sover, eller leker. Så kom korona og hjemmeskole, plutselig var vi fire personer hjemme på dagtid. Ettersom vi bor i skogen nokså isolert ble vi som satt tilbake i tid, hvor hele livet foregikk hjemme på gården. Jeg tenkte på livet i skogen før i tiden, på all kunnskapen som er i ferd med å gå tapt. Jeg bestemte meg for å lære meg plantefarging, slik at jeg kunne se, finne og ta i bruk den umiddelbare naturen. Jeg ville lage noe som skulle ta tid, være et håndverk, som kunne gjøres i hjemmet, samtidig ha et fritt uttrykk og hinte til drømmer om eksotiske reiser. Teppet er håndtuftet og deler av materialet plantefarget. Tegningene er et samarbeid med kjernefamilien. Vi risset inn med tusj forestillinger om skogen som et sted for magi og trolldom, om å drømme, om tiden som aldri står stille. Verket er et monument over dette; Et øyeblikk festet til lerretet, som et minne om tiden som aldri skal komme igjen.

Marthe Kampen har en Master fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun bor og arbeider i Eidskog.  

Marthe Karen Kampen

Johannes Borchgrevink Hansen
Lokasjon: Telthuset
Hva: Tresnitt
Tittel: Besvergelser (2022)

Johannes arbeider med tegning og tresnitt og er opprinnelig fra Grue Finnskog. Han tegner og skjærer ut fra en drømmelogikk. I tresnittene tar han utgangspunkt i raske og kaotiske skisser laget med kulepenn, pensel eller tusj. Til Skogen har han utviklet en serie nye tresnitt utfra en slags dagbokestetikk med utgangspunkt i sine egne daglige omgivelser som kunstner, skogs- og gårdsdrifter og far. De uinnrammede tresnittene vises fra gulv til tak i det historiske Telthuset (1729), den eldste trebygningen på tunet bak kunstforeningen.
 
Johannes Borchgrevink Hansen har en Master fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han bor og arbeider i Eidskog.

Johannes Borchgrevink Hansen
%d bloggere liker dette: