Skogen 2022

SKOGEN

27.08 – 25.09

Åtte kunstnere er invitert til å utvikle større kunstverk med utgangspunkt i skogsområdene rundt Kongsvinger. 

Det er skogen som dominerer landskapet rundt Kongsvinger, med Finnskogen lengst i øst. Skogen er trær og dyreliv, den gir oss mat, medisiner, ved og byggematerialer. Den er lukt, smak, lyd og farger. Skogen er historie og historier. Finnskogen strekker seg over et sammenhengende område langs begge sider av riksgrensen mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige. Dette «grenseløse» skogsområdet har en lang og spennende historie helt fra steinalderen. Områdene har navn etter de finske innvandrerne, skogfinner, som bosatte seg her på 15 og 1600-tallet. Skogen har vært en viktig ressurs for Kongsvinger gjennom trelastindustri; tømmerhogst, sagbruk og fløting. Jordbruk og trelastindustri gjorde mange bønder rike på Kongsvinger. Det tiltrakk seg ikke bare «forretningsfolk», men også kulturpersonligheter som Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson. Eidskog og Kongsvingers store dikter Hans Børli, var både tømmerhogger og poet. For skogen er jo ikke bare tømmer og levebrød, skogen er mytologi, sagn, legender og eventyr. Skogen er et sted å gå seg vill, farer som truer, den er vår underbevissthet, vår angst. Den representerer kanskje det vi helt ikke forstår? Skogen er også friluftsområde, kontemplasjon, og den er stressdempende. Vår planet er helt avhengig av skogen, den er som en kjempestor klimaventil. Hvert år bindes og lagres mer enn 26 millioner tonn CO2 i skog, noe som tilsvarer 60% av Norges totale klimagassutslipp. Et aktivt og bærekraftig skogbruk er faktisk et av de beste tiltakene for å redusere mengden skadelige klimagasser i atmosfæren. Den siste utstillingen i Kongsvingertrilogien vandrer dypt inn i skogen. Hvordan har skogen påvirket oss historisk, økonomisk, sosialpolitisk og kulturelt? Hva betyr skogen for oss, for Kongsvinger i dag? Hvordan kan vi best ta vare på den? Finnes det ennå noen ufortalte historier om skogen?

Om trilogien:

Festningen (2019), Elva (2021) og Skogen (2022) er en utstillingstrilogi kuratert av Helga-Marie Nordby for Kongsvinger kunstforening i og rundt Kongsvinger by. Utstillingene tar avsats geografisk og historisk i Kongsvinger og motivasjonen er å se med nye øyne på tre sterke identitetsmarkører for byen: Kongsvinger festning, Glomma og skogen. Dette er størrelser som har vært helt grunnleggende for utviklingen av Kongsvinger og områdene rundt politisk, økonomisk og kulturelt. Prosjektet som helhet ønsker å stimulere til møter mellom samtidskunst/kunstnere og lokalsamfunn, og skape ny refleksjon rundt velkjente steder, forholdet mellom det lokale og verden rundt, stedets historie og samfunnsendringer. Utstillingene foregår inne og ute, på flere forskjellige steder rundt i Kongsvinger.

Til Skogen den tredje og siste utstillingen i trilogien har kurator invitert åtte kunstnere til å utvikle større kunstverk med utgangspunkt i skogsområdene rundt Kongsvinger. Kunstnernes prosjekter presenteres i Kongsvinger kunstforening, i en rekke historiske tømmerbygninger som ligger i en akse mellom kunstforeningen og Kongsvinger museum, og ute i selve skogen. 

Kunstneromtaler

Elin Már Øyen Vister
Lokasjon: Aamodtgården, Kongsvinger Kunstforening
Hva: Installasjon: Lyd og objekter

Elin Már arbeider med feltopptak, installasjon, komposisjon, performance og skulptur og er opptatt av lytting som en kunstnerisk praksis, gjennom måter å komponere, sanse og oppleve verden. Elin Már har selv tilknytning til Hedmark, Odalen og skogene der, og vil i sitt prosjekt til Skogen ta tak i sin egen slektshistorie. Hen sier om prosjektet:

 Jeg vil lage et sanselig arbeid. Som aktiverer tilknytning til skogen. Som behandler skogen som familie. Som hjem.

Elin Már utvikler en større installasjon for Kongsvinger kunstforening bestående av lyd, musikk og objekter. Hen vil også skape handlinger som inkluderer publikum som skogsvandringer, urtesanking og kurs i neverarbeid. Elin Már startet et 3 måneders researchopphold med base på Kongsvinger i januar 2022 for å utvikle materialet til sitt kunstprosjekt. 

Elin Már bor og arbeider på Røst i Lofoten. Hen har en Master i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Bergen og en master i lydkunst fra KUNO-programmet Nordic Sound Art. Hen har siden 2009 arbeidet med det kunstneriske forskningsprosjektet Soundscape Røst. I 2012 grunnla hen Røst AIR, en gjesteateliér-ordning, fellesverksted og arrangør som holder til på Skomvær Fyr og på Røstlandet. 

Elin Már Øyen Vister

Joakim Blattmann 
Lokasjon: Kornmagasinet og skogen under festningen
Hva: Lydverk

Joakim er en lydkunstner og arbeidene hans realiseres som skulpturelle lydinstallasjoner, audiovisuelle verk, komposisjoner og konserter. Han er opptatt av hvordan lyd skaper forbindelser mellom mennesker og deres miljø, og arbeider ofte med lyd og lydmiljøer som er vanskelig tilgjengelig for menneskehørselen. Akustisk økologi, feltopptak og gjenstanders iboende akustiske egenskaper er tilbakevendende temaer. Til Skogen utvikler han en utendørs stedsspesifikk lydinstallasjon som dokumenterer gjennom ett år den lydlige informasjonen som finnes i røtter, trær og jorda i et nærliggende skogholt.   

Han utvikler også et eget lydverk for Kornmagasinet med utgangspunkt i lydopptak gjort av skogsområdet fra innsiden av vepsebol funnet på stedet

Blattmann er basert i Oslo og utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Han har blant annet stilt ut på Høstutstillingen, Meta.Morf biennalen, Buskerud Kunstsenter, Østre – Hus for lydkunst og elektronisk musikk, Atelier Nord og i Ekebergparken. I 2019 gav han ut albumet Bird Helmet på selskapet Dinzu Artefacts, og i 2021 EP`n Ru på Case Records. Han har og et mangeårig samarbeid med Clemens Wilhelm (DE) om audiovisuelle arbeider og konserter basert på vandringer i Europa. Arbeidene deres har blitt vist ved blant annet Short Waves Festival (PL), Terrestrial Assemblage, Floating University og Das Dritte Land, Kulturforum i Berlin.

Joakim Blattmann

Gunvor Nervold Antonsen 
Lokasjon: Kornmagasinet
Hva: skulpturer, tegninger, tekstil og video

Gunvor arbeider i et bredt spekter av materialer, og forener tekstilmontasje, treskulptur, maleri, lyd og historiske objekter i materielle og romlige komposisjoner. Verkene hennes har et rått og direkte uttrykk, der den tette dialogen med materialet er en essensiell del av prosessen. Installasjonene hennes rommer motsetninger mellom skapelseskraft og ødeleggelse, mellom menneske, kunnskap, natur og kultur. Installasjonene kan også leses som en direkte kritikk av den verdiskalaen dagens økonomiske modell måler arbeid etter, og konsekvensen av ensretting av samfunn, verdivalg og livsrytmer. Motiver og historier knyttet til skogen og menneskets kultivering og bruk av skogen, er tilbakevendende motiver for Nervold Antonsen. Hennes tilhørighet i skogbygda Rollag i Numedal, har manifestert seg i ulike verk og utstillinger bl.a. de siste års arbeid med skulpturer i tre grovt tilskåret med motorsag, og med relieffer i tre, utført med stemjern.

Til Skogen utvikler Antonsen en omfattende romlig installasjon som også inkluderer et nytt tokanals videoverk, i Kornmagasinet Antonsen vil også vise skulpturer utendørs. 

Gunvor Nervold Antonsen bor og arbeider i Rollag i Numedal, og er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthochschule Berlin Weissensee og Universitetet i Oslo. 

Gunvor Nervold Antonsen

Janicke Schønning 
Lokasjon: Skogen under festningen
Hva: Malerier

Janicke er basert i Sørkedalen i Nordmarka utenfor Oslo. I 2010 flyttet hun sin atelierpraksis ut i skogen. Med tusj og gouache på papir utforsker hun skogen i et stort spenn av uttrykk, fra beskrivelser, abstraksjoner og avtrykk gjennom alle årstider. Nedbør, temperatur og skogens kryp setter spor i bildene. Flere nye arbeider tar form av stedsspesifikke maleri-installasjoner i samspill med skogen der ulike materialer blir benyttet. Schønning flytter i en periode sitt atelier til skogområdet rundt Kongsvinger hvor hun vil utvikle en utstilling i skogen. Overordnet sett kretser Schønnings arbeider rundt spørsmål om tilhørighet med naturen, og naturens betydning for individet på et personlig, eksistensielt plan. De siste årene har naturvern, og skogvern spesielt, vokst frem som et viktig tema for kunstneren.

Schønning har en MA i kunstfag fra Kunsthøgskolen i Oslo og en BA i Fine Art fra Central St. Martins College of Art and Design i London.

Janicke Schønning

Ellen Henriette Suhrkes 
Lokasjon: Kornmagasinet
Hva: Fotografier

Ellen Henriettes kunstneriske praksis kan beskrives som meditasjoner over natur og kultur, hvor menneskets forhold til omgivelsene står sentralt. Hvert arbeid er basert på grundig planlegging og bakgrunnsstudier, men etterlater også rom for det poetiske og uventede. Hun er interessert i møtet mellom det synlige og usynlige, noe som bl.a. har resultert i taktile omvisninger for blinde i Botanisk hage i Oslo og på Nasjonalmuseet. I flere tidligere prosjekter har hun kartlagt forvillede dyre- og plantearter som har etablert seg i nye omgivelser ved menneskers hjelp. Til Skogen utvikler hun et fotoarbeid som tar utgangspunkt i migrerende planter på Finnskogen, vekster som ble med på reisen fra Finland til Norge, hvor det mest kjente eksempelet er svedjerug. Ved siden av migrerende planter vil hun også se på planter som før var vanlige på Finnskogen, men som nå er truede arter. Som del av prosjektet utforsker Suhrke Finnskoghagen på Leiråker som er del av Finnskogmuseet, hvor kan man finne en videreutvikling av hagen til forfatteren Åsta Holth. Hun har også besøkt Hytjanstorpet hvor det finnes mange rødlistede blomsterarter, samt se etter materiale ute i skogen. Suhrkes serie med fotografier skal vises i Kornmagasinet.

Ellen Henriette Suhrke er basert i Oslo og utdannet ved Kuvataideakatemia i Helsinki og Kunsthøgskolen i Bergen.

Ellen Henriette Suhrkes

Hans Kristian Borchgrevink Hansen 
Lokasjon: Kornmagasinet
Hva: Video

For Hans Kristian fungerer de umiddelbare omgivelsene som et utømmelig arkiv hvor ingenting er for lite eller unnselig til å spille hovedrollen. Gjennom film, bøker, skulptur og tegning nærleser Borchgrevink Hansen det vi andre ofte overser. Til Skogen produserer han en ny film med utgangspunkt i det fraflyttede torpet Halvortjernsberget på Grue Finnskog. Torpet består av fire bolighus og var befolket helt frem til 70-tallet. Nå gror det igjen. Prosjektet kan betraktes som en omsorg for plassen og husene. Dokumentasjonen bevarer husene og en småbrukskultur for ettertiden, men filmen vil også forholde seg friere til sporene, historiene og de mulige framtidsscenarioer husene inneholder. Borchgrevink Hansen sier bl.a. om prosjektet: 

Den finske poeten Pentti Saarikoski skrev at han ikke snakker om verden og dens steder, men om stedene og deres verden. Jeg utforsker dette stedet med samme innstilling. De gamle romerne kalte den unevnelige atmosfæren av levet liv for genius loci: stedets ånd. Med filmen forsøker jeg å fange det som nå fremstår som en moderne ruin, og undersøke det vakre og ubehagelige i denne transformasjonen. Jeg vil fange de estetiske opplevelsene i et slikt miljø, og spenningen i grensetilfellet mellom bolig og ikke bolig, åker og skog, hage og kratt.

Borchgrevink Hansen har Master i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen.

Hans Kristian Borchgrevink Hansen

Marthe Karen Kampen 
Lokasjon: Pumpehuset
Hva: Tekstil

Marte Karen bor og arbeider på Kampen i Eidskog. Hennes praksis er prosessuell med fokus på uttrykk som tresnitt, maleri og tekstil, hvor ideen dikterer materialet. Til Skogen utvikler hun et omfattende tekstilverk som blir til i tett dialog med hjemmemiljøet og familien på gården. Hun forteller: 

Som forelder og kunstner opplever man at tiden til å være på atelieret minsker. Man blir god til å finne smutthullene av tid når barnet sover, eller leker. Så kom korona og hjemmeskole, plutselig var vi fire personer hjemme på dagtid. Ettersom vi bor i skogen nokså isolert ble vi som satt tilbake i tid, hvor hele livet foregikk hjemme på gården. Jeg tenkte på livet i skogen før i tiden, på all kunnskapen som er i ferd med å gå tapt. Jeg bestemte meg for å lære meg plantefarging, slik at jeg kunne se, finne og ta i bruk den umiddelbare naturen. Jeg ville lage noe som skulle ta tid, være et håndverk, som kunne gjøres i hjemmet, samtidig ha et fritt uttrykk og hinte til drømmer om eksotiske reiser. Teppet er håndtuftet og deler av materialet plantefarget. Tegningene er et samarbeid med kjernefamilien. Vi risset inn med tusj forestillinger om skogen som et sted for magi og trolldom, om å drømme, om tiden som aldri står stille. Verket er et monument over dette; Et øyeblikk festet til lerretet, som et minne om tiden som aldri skal komme igjen. Tekstilverket skal vises i «pumpehuset» en av de eldre trebygningene mellom kunstforeningen og museet. 

Kampen har etter avsluttet mastergrad ved Kunsthøgskolen i Oslo 2012 deltatt på utstillinger ved bla. Kunstbanken på Hamar, Nasjonalmuseet, Skogmuseet på Elverum, Kunstnerforbundet, Norske Grafikere og Galleri Soft.

Marthe Karen Kampen

Johannes Borchgrevink Hansen 
Lokasjon: Telthuset
Hva: Tresnitt

Johannes arbeider med litografi, tegning, animasjon, film og kunstbøker og er opprinnelig fra Grue Finnskog. Han forsøker å gå varsomt frem og tar motivene på alvor, om de så er funnet i sofasprekken. Hansen ønsker ikke å forme det han finner etter forutbestemte ideer, men i den grad det er mulig la seg lede av de iboende egenskapene i materialet. Ved hjelp av slike fremgangsmåter prøver han å gjenoppdage våre omgivelser, og avdekke den uendelige detaljrikdommen som omgir oss hvor enn vi befinner oss. Til Skogen utvikler han en serie nye tresnitt utfra en slags dagbokestetikk med utgangspunkt i sine egne daglige omgivelser som kunstner, skog- og gårdsdrifter og far. Tresnittene skal presenteres fra gulv til tak i det historiske Telthuset (1729), den eldste trebygningen på tunet bak kunstforeningen. 

Hans Kristian Borchgrevink Hansen har Master i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen. 

Johannes Borchgrevink Hansen
%d bloggere liker dette: