28. august – 3. oktober 2021
Hvordan har Glomma vært med på å forme lokal identitet? Hva slags rolle har den hatt i en større historisk kontekst og hva slags betydning har den for menneskene i dag? Dette er spørsmål utstillingen Elva ønsker å reise og reflektere rundt. I de fem kunstnerne Aurora Passero, Leander Djønne, Hans Hamid Rasmussen, Randi Nygård og Sara Rönnbäcks arbeider, og gjennom et eget formidlingsprogram med foredrag og elvevandringer, fungerer Glomma som et projeksjonslerret for eksistensielle, poetiske, mytologiske, kulturelle, historiske og naturvitenskapelige refleksjoner over elva.
Glomma er Norges lengste og mest vannrike elv. Den renner gjennom fire fylker på sin mer enn 600 km lange ferd til havet. Selve starten på Glomma er ved det lille bekkesildret som renner ut fra Mustjernet i Tydal. Vannet fra Mustjernet renner etter hvert ut i innsjøen Aursunden. Fra Røros til Elverum renner Glomma gjennom Østerdalen som preges av rolige landskapsformer, furuskog og avrundede fjell. Fra Elverum og sørover renner Glomma stilleflytende gjennom Solør. Dalen blir bredere, og elveslettene er gode jordbruksområder.
Ved Kongsvinger svinger elva brått. Du har kanskje hørt om Glommas kne? Det er små høydeforskjeller i terrenget, og når det er stor flom i Glomma renner vannet fra Glomma inn i Vingersjøen og videre over til Sverige. I Akershus renner Glomma ut i sjøen Øyeren. Videre nedover ligner Glomma mer på en flod enn en elv. Gudbrandsdalslågen, Mjøsa og Vorma har for lengst sluttet seg til Glomma. Ved Fredrikstad er den ved veis ende. Her møter Glomma havet.
Elven er både konstant og flyktig, den er både fast og i bevegelse. På sin vei gjennom landskapet gir den liv og identitet til sine omgivelser, elven gir og tar. Glomma har en lang historie å fortelle om tømmerfløting, industri, flom og ødeleggelser. Elva er også matvei med et rikt fiske og krepseliv, den er også båt- og badeliv. Glomma har fungert som forsvarsverk mot Sverige, den var fluktrute under 2. verdenskrig. Den er også et barometer på klimaendringer og miljøforurensing. Elva binder innlandet sammen med havet, med resten av verden. Elva former landskapet og gir oss identitet.
Verkene i utstillingen kan oppleves i Kongsvinger Kunstforening, Telthuset,
Kongsvinger Museum og på Mølleruinen.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Norske Kunstforeninger, Kongsvinger kommune og Innlandet fylkeskommune.
Program for åpningshelgen
Lørdag 28. august
12:00 Utstillingen åpnes av ordfører Margrethe Haarr. Musikalsk innslag ved Aagot Wilse
12:30 Omvisning i utstillingen ved kurator og kunstnere
12:30 – 15:30 Barneverksted
14:00 Elvevandring ved Lars Ovlien. Oppmøte ved Mølleruinen. Ender ved kunstforeningen (varer ca. 1 time).
16:00 Musikk, mat og drikke i Aamodtgårdens hage
NB: Kafeen Hos Marie i Aamodtgården er åpen hele dagen, og arrangerer jazzkonsert kl. 19.00.
Søndag 29. august
12:00 – 16:00 Utstillingen er åpen
12:15 Omvisning i utstillingen ved kurator
13:30 Omvisning i utstillingen ved kurator
14:00 Elvevandring ved Lars Ovlien oppmøte ved Mølleruinen
18:00 Foredrag i kunstforeningen ved Terje Tvedt:
«Historien skrevet i vann: Fra Ganges over Nilen til Glomma»
Kunstnerpresentasjon:
Sara Rönnbäck På den gamle Mølleruinen ute i Glomma, har Sara Rönnback laget en installasjon i fire deler ladet med symbolikk knyttet til elvas identiteter og roller. De ulike objektene i installasjonen referer til elven som grensedrager, fraktmåte, farlig sted, en takt, enorm kraft, geografisk landemerke og som bærer av myter, mysterier og folketro. Verket Sånger från Älven består av de fire delene Nornorna laget av rakubrent leire og stål, Naturfolk laget av gran fra Värmland og oljekritt, Sorgeteppe av tovet brun ull fra Värmland og blå polyester og Gräns laget av jord, grus, sand, granbar fra Kongsvinger.
Rönnbäck jobber med tekstil, skulptur og installasjoner. Hun kaller arbeidene sine for performative installasjoner, for å understreke bevegelsen som foregår i arbeidet og den bevegelsen som ligger i arbeidets organiske materialer. Rönnbäck interesserer seg for materialenes personlige, kulturelle og fysiske egenskaper, hvordan disse kan flettes sammen og representere historier om «den andre» og på den måten hjelpe oss til å forstå vår relasjon til verden rundt, de generasjonene som har levd før oss og de som kommer etter.
Sånger från Älven
Älven kränger sig genom landskapet.
Utan att ta hänsyn till varken humla eller sten.
Bryter sig genom skog och mark.
Maler berg till grus – grus till sand – sand till lera.
Knäcker trädstammar som om det vore tändstickor.
Drar gränser – Till synes utan att betänka vad som är till öst eller väst, norr eller söder.
Den är skoningslös, otämjbar.
Kanske det är därför den är så förlockande?
I bästa fall kan du dansa med den, men på en dålig dag slutar din dans i den.
Då är det bara att hoppas att Nornorna spunnit dig en lång tråd.
Den forsar fram.
Ständigt på jakt framåt, eller är det bakåt?
Obrydd om vad som var, vad som är eller vad som komma skall.
I konstant rörelse maler den ned verkligheten, och formar allt den kommer över.
Om du sluter dina ögon och lyssnar så kan du höra Näcken spela på sin fela.
Eller är det alverna som sjunger för dom som passerat till hel;
Timmerflottaren som tog ett snedsteg
Fiskaren som gick för långt ut
Båten som kantrade
Översvämningen som kom fortare än någon kunnat ana.
Eller är det Vardøger som ropar att du för guds skull skall hålla dig undan;
“Älven är okontrollerbar och skoningslös, det finns ingen möjlighet att ha ett sunt förhållande till en sådan vilde!”
Men det är redan försent, relationen är sedan länge fastslagen
Kärleken redan etablerad
Älven forsar genom dig
Älven är du
Aurora Passero Til Elva har Aurora Passero skapt verket Fluid Battles, en ny serie tekstile arbeider i ull og nylon. Tekstilene er montert som en totalinstallasjon i kunstforeningen, samtidig som arbeidene kan sees som individuelle verk. Utgangspunktet for denne serien er egenskaper knyttet til elven som bevegelse, monumentalitet, styrke og letthet. Den mektige vannstrømmen får en abstrakt karakter der den reflekteres i de blanke tekstile overflatene, i innfargingens uregelmessighet eller i de romlige størrelsene, eller helt konkret i det tekstilene veves med ulik styrke og tetthet i en flatvev før de farges i forskjellige fargebad. Som monumentale akvareller jobber Passero seg lagvis frem, til hun får det resultatet hun er ute etter. I gallerommet har hun også tilført funnet og bearbeidet objekter og materialer samlet langs Glommas bredder.
Passero arbeider stedspesifikt med installasjoner som befinner seg i sjiktet mellom skulptur og maleri. Hun er interessert i motstanden og balansen mellom materiale, farge, form, rom og innhold. I Kongsvinger Kunstforening går hennes installasjon Fluid Battles i aktiv dialog med Leander Djønnes lydarbeid Draum i jord.
Leander Djønne I Kongsvinger Kunstforening presenterer Leander Djønne det nyproduserte lydverket Draum i jord. Tekst og lydbilde er av Leander Djønne, innlesning ved Reidar Instanes og lyddesign ved Fredrik Auster.
Utdrag fra Draum i jord:
sjø skvulpa og braut,
sol skein og brann,
hav steig og brusa,
hjarta styrta og brast.
Leander Djønne arbeider med sammenhenger og likhetstrekk mellom historiske og samtidige kulturelle fenomener. Dette være seg bevegelser i den naturlige verden eller dynamikken mellom samfunn og individ. Djønne har de siste årene utviklet en særegen poetisk dokumentarisme som knytter seg til historien om hvem vi er som mennesker; hva som binder oss sammen og hva som skiller oss fra hverandre. Han belyser i sitt arbeid det moderne menneskets opplevelse av fortid og fremtid. Djønnes senere arbeider er «spekulasjonsrom» som tematiserer førhistorisk dyp tid, der besjeling av naturlige fenomener faller sammen med menneskets opplevelse av væren. Arbeidene diskuterer hvordan vi forvalter ressurser i en globalisert samtid, hvilke ansvar vi bærer nå og for ettertiden.
Hans Hamid Rasmussen Fløting i Glomma har en lang historie, så lang at det er vanskelig å finne kilder som kan belyse virksomheten i de tidligste fasene. Fra middelalderen kjenner vi bare spredte dokumenter som indikerer at vassdraget har vært brukt som transportåre for tømmer fra skogene i innlandet mot sagbruk og eksporthavner nærmere kysten. Gjennom arkivene etter Christiania Tømmerdirektion kan vi følge den tekniske og organisatoriske utviklingen i Glomma-fløting fra 1700-tallet, og spesielt rikholdig er materialet fra det siste hundreåret før bruken av Glomma som fløtingsled opphørte i midten av 1980-åra.
Som ungdom arbeidet kunstner Hans Hamid Rasmussen noen år som sesongarbeider for Glomma fellesfløtingsforening, et arbeid som fascinerte stort og som resulterte i et kunstnerisk prosjekt som belyser lokal kultur- og arbeiderhistorie. Rasmussen var med som fløter og fotograf på den aller siste fløtinga ned Glomma «sluttrensken», og et utvalg av disse fotografiene vises som lysbildeserie i Telthuset. Fotografiene viser portretter av menn i arbeid bærende, trekkende på tømmerstokker i og langs Glommas bredder, unge og eldre menn som arbeider på tømmerlenser. Fotografiene er tatt i tidsrommet 1982 til 1985. Tømmerfløtingen i Glomma ble avviklet i 1985.
I nært samarbeid med Guttorm Guttormsgaards Arkiv og kurator Ellef Prestsæter arbeider Hans Hamid Rasmussen for tiden med en bok basert på fotografiene.
Randi Nygård I Kongsvinger Museum har Randi Nygård laget en Installasjonen man kan gå inn i og se gjennom. Verket fungerer som et slags kikkerom for en person, med forheng, videoprojeksjon, speil, vase, vann og planter. Nygård er opptatt av å sette sammen bilder fra både poetiske erfaringer og vitenskapelige opplysninger. Hun ser ofte kunstverkene sine som modeller eller verdensanskuelser der forholdet mellom mennesker og natur tar en ny visuell form. Hun søker å få frem både undring og begeistring over naturen og livet rundt oss, for å vise at den har en verdi langt utover å være en materiell ressurs. Hun lar seg inspirere av at tiden kanskje ikke bare går, men oppstår mellom ting, at isbreer puster, at tennene våre er knyttet til evnen til å huske, at vår livsførsel fører til at dyr og planter dør ut i andre verdensdeler og at ord med like stavelser ofte står for ting med liknende visuelle former. I installasjonen Elv og Alv. Tilbake til Kjelda har Nygård tatt utgangspunkt i hvordan elva rører seg mens den speiler omverdenen og at ordene alv og elv er så like:
Ei elv blei før sett på som eit levande vesen, men etterkvart var det myter om kvinnelege alvar som uttrykte elvene si livskraft og straumen sin styrke i den norrøne mytologien. Eg ser for meg at alvane reiste seg frå vatnet og forlot elva, og til slutt oss. I dag er det vitskapen som fortel oss korleis det står til med livet og kreftene i elva. Eit miljømål Noreg har, i følge Miljødirektoratet, er at økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Sjølv om vi ikkje oppfattar elva som så levande som før, så skal ho gje oss drikkevatn, helse, sikkerhet, bulyst, og mulighetar for reiselivsutvikling og fritids-aktivitetar. Men kva gjer vi tilbake til elva? I mange områder (av Glomma) er det påvirkninger på vannet som gjør at det ikke tilfredsstiller livsbetingelser for planter og dyr som lever der, står det i rapporta ”Hovedutfordringer Glomma” frå Innlandet og Viken fylke.
Kunne dette vore annleis om vi såg elver, dyr og planter som knytt til ein større samanheng og ei større meining? Kan elva ha ein åndeleg dimensjon sjølv i dag?
Kongsvinger Kunstforening 